Solen skinner

Solen skinner både ute og inne.

Jeg har fått jobb. Endelig.

Vi har flyttet inn igjen.

Badet er nesten ferdig. 

Dusjveggene gjenstår. 

Den ene eksploderte i hendene på rørleggeren.

Gjesterommet er ferdig.

Vi har hatt helgebesøk av Christians bror med familie.

Ekstrem vasking, rydding, jobbing + rørlegger som fikset toalett på en lørdag måtte til.

♥

Nå har vi tid til å slappe litt av. Sitte stille.

Drikke te. Lese et blad. Spise en tomat fra tomatbusken. 

Sitte i den nye gode stolen. Se på utsikten.

 Lage ordentlig middag. 

Kos.

♥

Vi er superfornøyd med stuen. 

Ventetid

Bilder lånt fra produsentene. 

Sofa - Verona. Stuebord - Capri. Vitrineskap - Kristina. Alt fra Living.

Pledd fra By Nord. To puter fra Mokkasin. Mintgrønn pute fra Hay, potter Nanna fra Hviit.

Jeg venter. Venter og venter.

På bestilte møbler, glade dager, tilbud om jobbintervju, feriefølelsen og tid for avslapning.

Jobbsøking og oppussing tar all min tid og energi.

Jeg hadde gledet meg til sommerferie, sol, fri og pause fra plikter og hverdag, 

men slik er det ikke. En tilværelse som jobbsøker er absolutt ikke fryd og glede. 

Det er ubehagelig spenning, venting, håp, mye tid på søknadsskriving, og stadige slag i selvfølelsen. 

Som nyutdannet jurist med en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, 

samt en cv som må kortes betydelig ned så jeg aldri dette som et problem.

Et bad som pusses opp, midlertidig bosted hos mamma og pappa, 

og nedstøving av allerede fint oppusset og innredet leilighet tærer også på gleden.

Heldigvis venter 19 timer total ferie med fine besteforeldre på Hvaler. 

Solen skinner. Det er meldt mer sol og varme. Lykke og jeg skal bade. 

Ja, for om sommeren skal man kunne bade - ute.  

Dessert, god middag, barbeint i gresset, tur i vakkert landskap, 

røverhistorier fra morfar som vi har hørt mange ganger før, tid til Lykkekos,

 og en sein kveld med kortspill og sjokolade. 

Det blir bra. 

♥

Min nye favorittrett

Dette er blitt min nye favorittrett.
En skeptisk Christian har også fått den servert. Han elsket den.

Spaghetti med tomat- og nøttesaus.

Oppskrift til en person.

En passe mengde fullkornspaghetti.

To store tomater.

Et lite fedd hvitløk.

En håndfull cashewnøtter.

En stor spiseskje tomatpesto.

Et dryss parmesan.

Ruccolasalat.

Litt salt og pepper.
♥

Det nærmer seg

 Kjøkkenet og stuen er snart ferdig. Alt tar lengre tid enn planlagt.

Bare noen lister igjen under kjøkkenbenk og langs et par vegger.
Fronter til oppvaskmaskinen venter vi også på, og en mann til å montere viften over benken.

Fliser over kjøkkenbenken er lagt. Samarbeid er bra.

Hjelp av en god venn, Christians nyanskaffede evner og min nøyaktighet.

Vi venter fremdeles på sofa, stuebord og vitrineskap.

Likevel er stuen blitt et sted for avslapning og utestengning fra kaoset som ellers råder.

Noen små oaser må til for å kunne bo på en "byggeplass".

Ellers er jeg blitt regnskapsfører, søknadsskriver, oppusser, turgåer og kokk på heltid.
Drømmetilværelse? Jeg er ikke helt sikker, men Lykke og jeg prøver å kose oss litt også.

Gjesterommet er den kommende ukens prosjekt.
 Forhåpentligvis legger vi gulv neste helg.
Det er lov å håpe.

♥

En liten sniktitt

 Etter innlevering av masteroppgave og flytting fra Bergen til Østlandet forrige helg, har jeg blitt oppusser på heltid. Jeg har sørget for kraftig fremgang i prosjektet, og det har ikke vært mange pauser.

Det betyr at stuen blir ferdig i løpet av denne uken;

lister, maling av lister, elektrikerarbeid og fliser over kjøkkenbenken.

Gulvet ble malt i helgen, og det ble kjempefint.

Ny sofa, vitrineskap og stuebord er bestilt.

Leiligheten blir finere enn jeg drømte om, selv om vi stort sett følger mine planer. 

Christian er også kjempefornøyd. Det er viktig, for det er faktisk et felles prosjekt. 

Nye historier skal skrives, en ny by, og et nytt felles hjem.

- og Lykke koser seg med større plass, skog og sjø.

♥

En fin avslutning

Masteroppgaven er noenlunde ferdig.

Jeg har tid til å gjøre andre ting enn å skrive. 

Denne lille uken er verdt alle de lange dagene jeg har brukt på oppgaven.
 Lykke og jeg storkoser oss denne siste uken i Bergen.

Brød fra Bondens marked.
Redusering av bladbunkene mine.

Det er visst ikke realisitisk å frakte flere kilo blader over fjellet. 
Laks og couscoussalat. Det var så godt at jeg måtte ha det igjen dagen etter.
En siste kveldsmat i leiligheten med fine venninner, nybakt brød og gulrotkake.
Søndag med verdens skjønneste 2,5 åring og hans finfine mamma.

Marengs, is, bær, solskinn, fargeglede, rusletur, kongledyr, og Albert Åberg.

Tid til å avslutte serier som har ligget på vent i flere måneder.

Turer til Fløyen i strålende solskinn med en glad Lykke.

Pakking, mer pakking, og flere stunder med fine mennesker venter.
Takknemlighet. Glede. Hverdagslykke. Bergenslykke.

En fin avslutning på mange år i Norges fineste by.

Bergen
♥

Ten million fireflies

 Felles visning i går. Budrunde i dag.

Ten million fireflies.

Et bud over prisantydning var allerede kommet inn før visning.

Av en eller annen grunn hadde jeg en følelse av at det ikke ville komme flere bud.

Først klarte jeg å konsentrere meg om gjennomlesning av masteroppgaven.

Så begynte budene å komme. Jeg var fremdeles nokså konsentrert.

Flere bud. Høyere bud. Deretter ble jeg en smule ukonsentrert.

Enda høyere bud. Ingen konsentrasjon.

Et nytt bud. Jeg ble kvalm og uvel.

Så et bud til. Jeg begynte å gråte.
Enda et bud. Jeg skalv.

Bud godtatt. Leilighet solgt. 

Et bud langt, langt over prisantydning.

Jeg visste at leiligheten var en unik perle.

Min første og største boligkjærlighet.

Et glass musserende vin og bringebær ble feiringen.

Konklusjonen er at det er mange følelser involvert i en budrunde og

 salg av min kjære skatt av en leilighet.

♥